litt om kjærligheten på en Fredag.

Dette er er hentet fra bibelen, fra det NT faktisk. Det er vanlig at det leses opp i bryllup. Jeg syntes det er et fint vers, og hvis jeg noen gang gifter meg så vil jeg at det skal leses opp.

1. kor 13;

Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.
Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget,
blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort.

De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.
For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn.
Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre:
Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

______'

er det ikke fint?